En liten historie om en gutt som har deltatt på Diameta kurs
Dette innlegget handler om en gutt som har deltatt på Diameta kurs to ganger, han er snart 10 år og har hverken dårlig selvfølelse eller selvtillit. Han har deltatt på kurs fordi det er fint og trygt å ha gode verktøy i hverdagen, sier mor og far.
Historien om denne gutten er ikke unik, dette er ting som kan skje med alle barn og ungdom.
Gutten hadde en lengre periode slitt med å legge seg/sovne på kvelden fordi han var redd for å være alene. I dette tilfellet hadde guttens livlige fantasi hatt en finger med i spillet og var nok den største grunnen til at han hadde blitt så redd. Han kunne se for seg de merkeligste ting og historiene i hans hode ble bare verre og verre for hver dag som gikk. Dette utviklet seg til at han måtte ha mor eller far ved sin side helt til han av utmattelse sovnet på kvelden. Han ble veldig sliten av det og etterhvert så begynte det å påvirke andre ting i hans liv. For eksempel så ville han ikke være alene hjemme eller gå alene til kompiser. Det begrenset han så mye i hverdagen at det også gikk ut over familien i forskjellige sammenhenger. Han var heldig å få gå på et Diameta kurs og etter det første kurset så lærte han seg teknikker for å jobbe med det han var redd for. Han lærte også teknikker for å sovne fortere på kvelden. Dette var til god hjelp for gutten og han fikk det bedre inne i seg, noe som gjorde at redslene hans ble borte.
Det gikk litt tid, så var gutten på sommerferie med foreldrene sine. En dag hadde han vært på hotellrommet for å slappe av litt alene, han hadde fått beskjed om å ringe faren da han ville ut. Gutten fikk ikke tak i far på telefon med en gang og det gjorde at gutten ble veldig redd et øyeblikk. Etter ca. fem minutter så fikk han kontakt med faren, men da hadde han allerede fått seg en liten støkk. Denne hendelsen førte til at gutten begynte å tenke på at han kunne miste moren og faren sin og dermed begynte en ny engstelse å gro inne i han. Dette førte også med seg at gutten ikke ville at mor og far skulle gå noe sted uten ham. Etter en liten periode med økende engstelse, så husket faren på at gutten hadde gått på kurs. Morgenen etter snakket han med gutten før han gikk på skolen og minte han om at han hadde lært noen gode verktøy og teknikker. Han spurte gutten om han kunne bruke noe han hadde lært for å hjelpe seg selv. For gutten så hjalp det å få en påminnelse og han gjorde selv noen teknikker i løpet av skoledagen som han hadde lært på kurs. Dette var enkle visualiseringsteknikker som han ikke trengte mer enn noen sekunder på å bruke. Han sa selv da han kom hjem at han hadde fikset det han var redd for og nå var han ikke redd lenger. 🙂
Guttens fortelling er ikke unik og utfordringene kan komme i mange andre former og også oppstå i relasjoner mellom barn og unge. Sosial kompetanse, holdninger, verdier og kommunikasjon er derfor også viktig og noe vi er opptatt av å lære barn og unge på kurs. Det er ikke alltid barn og unge hører på det foreldrene har å si, selv om det er fornuftig. Vår erfaring er at det ofte kan være fint å få høre disse tingene fra andre enn foreldrene fordi det bekrefter det foreldrene sier. Det er heller ikke alltid foreldre har den kompetansen som barn og unge som lever i vårt samfunn trenger i forhold til å styrke den sosiale kompetansen, selvfølelsen og den psykiske helsa til barna våre.
