7 tips til god barneoppdragelse!

Hva preger dagens barneoppdragelse?

Er dagens barneoppdragelse i krise?

Hvilke verdier synes du det er viktig å overføre til dine barn?

Har vi mistet noen verdier i barneoppdragelsen som gjør at foreldrerollen har blitt vanskeligere å mestre?

Kan vi skylde på samfunnet og tidspress for at vi ikke har kontroll på barna våre?

Kan barn få for mye medbestemmelse og valg? Og er det sunt?

Barna våre gjør oss glade, gir oss kjærlighet og beriker livet vårt på mange områder. Vi elsker de over alt på jord. Vi vil gjøre alt vi kan for at de skal ha det bra, og bli mennesker som skal takle livet sitt, føle seg elsket, ha venner, bli selvstendige, selvsikre og gode voksne og få et godt liv.

Noen ganger kan vi bli så irritert og frustrert at vi skriker til barna våre. Enda vi vet at dette kan skade barnets selvfølelse og tilliten til oss, samt at det kan skape usunne konflikthåndteringsmekanismer hos barnet og kan føre til enda mer dårlig oppførsel i fremtiden. Vi vet at for å skape disse voksne menneskene vi ønsker de skal bli, trenger barn omsorg, grenser, anerkjennelse og respekt. Hvorfor føler vi da ofte at vi mislykkes som foreldre? Tenk tilbake til dine egne foreldre og alt du ville gjøre annerledes. Hva er det du i dag lar foreldrene dine stå til ansvar for i din barndom? En dårlig selvtillit, mye kritikk, lite oppmerksomhet o.l. Fortsetter du i samme sporet som foreldrene dine, eller går du en helt annen vei? Har du tatt stilling til hvordan du vil være, og klarer du det?

Noen punkter som jeg tror kan være viktig å huske på og være bevisst når en skal oppdra barn i dag. Dette baserer jeg på erfaring, og endring i foreldrerollen gjennom 30 år, og data om endringer i barnegrupper, basert på historiske og samfunnsmessige endringer.

• Tør å være tydelig. Ikke ta barnets trass personlig, og tål at andre også kan irettesette ditt barn. Dette gjør barn trygge på voksene.
• Det er du som bestemmer i ditt hus, ikke tilfredsstill barnet for å unngå bråk. La barnet velge det du bestemmer at det skal, ikke la barnet bestemme hva du skal gjøre. Lar du barnet bestemme for mye, skaper du et stort problem for deg selv. Vær tydelig, det gjør barn trygge på voksne.
• Still krav til barnet. Gi de beskjed om hva du forventer, og hold fast ved eventuelle sanksjoner. Ikke all oppførsel kan avskrives med «det er jo sånn barn er». Vær tydelig, det gjør barn trygge på voksne.
• Ikke sett dine egne behov til side bestandig, og bruk ditt eget navn når du snakker om deg selv……foreldre er og mennesker. Bruk personlig språk, så forstår barnet at det ikke har noe med det å gjøre at barnets ønske om aktivitet/oppmerksomhet må vente. « Vi kan godt se på TV sammen etterpå, men først må jeg….». Vær tydelig, det gjør barnet trygg på voksne.
• Ikke ta snarveier til fred og ro hver gang, barn trenger ikke aktiviseres hele tiden. Ta deg tid til å la de aktivisere seg selv, eller vente. Barn i dag er vant til at alt skjer fort og at kjedsomhet kan erstattes av skjerm. Barn har ikke vondt av å kjede seg. Det gir rom for kreativitet og de føler mestring gjennom å klare ting selv. Vær tydelig, det skaper selvstendige og trygge barn.
• Barn i dag har mye medbestemmelse og får mange valg. Dette kan gjøre barn usikre på hva som forventes av dem. Det kan også gjøre at barn får en oppfatning av at foreldrene er usikre på hva som er riktig. Når barn blir spurt om det er greit at mamma eller pappa går fra dem når de skal på jobb, svarer selvsagt barnet nei, de vil jo være sammen med foreldrene sine. Hvis foreldrene åpner for at det er barnet som bestemmer dette, blir barnet usikker på om foreldrene synes det greit, og vil bli usikker på om barnets beslutning vil gjøre foreldrene lei seg. Dette vil gjøre avskjeden vanskelig og barnet vil ofte oppfattes som klengete og vanskelig, fordi de ikke forstår hva som forventes av de. Vær heller tydelig og si: Nå må jeg gå, jeg skal på jobb, så ses vi seinere i dag. Det gleder jeg meg til!
• Gi barn mulighet og rom for å bidra til fellesskapet i familien. De vil føle seg nyttige og kjenne på mestring. Blir de vant til dette fra de er små, blir det lettere å få de til å gjennomføre plikter når de blir tenåringer. Gi de positiv tilbakemelding og anerkjennelse for det de gjør, og presiser at det gir deg glede å se de anstrenger seg for å bidra. Dette vil gi de en god selvfølelse og en bekreftelse på at de har en verdi i familien.

Kari Bjerknes